Poeter bruker mange rim i diktene sine, som rim innenfor linjer, nesten rim, lookalike rim og eksakte rim. De finner på forskjellige måter å få ord til å høres like ut på. En måte de gjør dette på er ved å følge et mønster der visse lyder gjentas på slutten av linjene. Dette mønsteret av lyder kalles et rimskjema.
Det er en haug med rimtyper der ute: noen rim høres ganske like ut, mens andre er helt like. Poeter blir kreative med vokaler eller konsonanter som stemmer overens på slutten av linjene. Det er som å lage en hemmelig kode med lignende lyder som får et dikt til å føles forbundet og musikalsk. For eksempel, hvis en linje slutter med et ord som høres ut som "katt", kan den neste linjen ende med et ord som høres ut som "flaggermus".
Rimskjemaer er som tegninger som viser hvilke linjer i et dikt som skal ha samsvarende lyder. De hjelper diktere med å organisere ordene og gi diktet en rytme. Det er som et veikart som styrer lydene til ordene i et dikt, og gjør det fengende og morsomt å lese høyt.
Hva er Rhyme Schemes in Poetry
I poesi er et rimskjema som en musikalsk melodi som gjentas på slutten av linjer eller strofer. Det er et mønster av lyder som diktere bruker for å skape rytme og melodi i versene sine. Disse ordningene kan variere, skifte fra linje til linje eller strofe til strofe, eller de kan forbli konstante gjennom hele diktet.
Rimskjemaer finnes ofte i formelle vers, som holder seg til en streng meter - et spesifikt mønster av stressede og ubetonede stavelser som holder diktet flytende. Disse skjemaene er representert med bokstaver i alfabetet, hver bokstav angir et bestemt lydmønster. For eksempel, hvis et dikt følger et ABAB-rimskjema, betyr det at første og tredje linje rimer (betegnet med "A"), og andre og fjerde linje rimer (betegnet med "B").
Dette mønsteret med bokstaver hjelper oss å visualisere hvordan lydene henger sammen gjennom diktet. Det er som en hemmelig kode som avslører hvilke linjer som deler lignende lyder. Å forstå rimskjemaer kan utdype vår forståelse for musikaliteten og strukturen i poesi, slik at vi kan låse opp skjønnheten som er vevd inn i versene.
Les også: 85 Liknende eksempler
8 rimopplegg i poesi
Dikt trenger ikke alltid holde seg til de samme reglene for rim. Det er mange måter å lage mønstre på ved hjelp av forskjellige rim i et dikt. Noen dikt har spesifikke regler for rim og antall linjer de skal ha.
Et eksempel er den Shakespeareske sonetten. Det er en slags dikt som har 14 linjer fordelt på tre strofer på fire linjer hver, etterfulgt av en siste to-linjers strofe. I en Shakespearesk sonett følger rimskjemaet ABAB CDCD EFEF GG. Dette mønsteret er det som gjør en Shakespearesk sonett unik.
Bortsett fra den Shakespeareske sonetten, er det mange andre vanlige rimopplegg i poesi. Noen av dem inkluderer:
1. Alternativ Ryme
I en type rim kalt alternativt rim, rimer første og tredje linje, og andre og fjerde linje rimer også. Dette følger et mønster: første og tredje linje rimer (la oss kalle det A), og andre og fjerde linje rimer med en annen lyd (la oss kalle det B). Denne typen rimskjema er vanlig i dikt som har fire linjer i hver gruppe.
For eksempel, i Henry Wadsworth Longfellows dikt "En salme om livet," det er en del som går slik:
«Ikke si at livet bare er en trist sang, / eller en tom drøm vi drømmer lenge! / Sjelen som sover er som en grav, / Ting er ikke alltid det de ruver.»
Denne typen rim hjelper til med å organisere diktets struktur og kan legge til en musikalsk flyt til ordene. Det er som å lage et mønster av lyder som gjentas i en bestemt rekkefølge gjennom diktet, slik at det høres rytmisk og balansert ut. Longfellow brukte denne teknikken i diktet sitt for å formidle et budskap om meningen med livet og viktigheten av å holde seg våken og aktiv i stedet for å bare drive gjennom livet.
2. Ballade
En ballade er en slags dikt som har et spesifikt mønster av rim: ABABBCBC. Vanligvis har den tre strofer, hver med åtte linjer, og avsluttes med en fire-linjers strofe. I hver strofe gjentas siste linje, som kalles refreng.
En kjent ballade er Andrew Langs «Ballade of the Optimist." I dette diktet snakker Lang om hvordan noen ganger, på en varm sommerdag, flykter folk fra sine bekymringer og problemer. De går en tur ved siden av en fredelig bekk. I disse øyeblikkene glemmer de vanskelighetene med å bli eldre og byrdene som forårsaker skade. I stedet fordyper de seg i naturens skjønnhet, og føler en følelse av tilfredshet.
Lang beskriver å være omgitt av planter som en kost på en høyde, finne trøst og glede i livets enkelhet. Budskapet som formidles er at i slike øyeblikk vil folk heller oppleve livet, med alle dets opp- og nedturer, enn å ikke oppleve det i det hele tatt.
Denne typen dikt, med sin repeterende struktur og inderlige uttrykk, fanger ideen om at midt i livets utfordringer, er det øyeblikk av ro og lykke verdt å ta vare på.
Les også: 59 Metaforer Eksempler
3. Koblet rim
Et koblet rim er når to linjer i et dikt rimer sammen. Det er som et par linjer der de siste ordene høres like ut, som "se" og "deg" i Shakespeares sonett 18. Denne typen rim kommer ofte i et mønster, der to linjer rimer på hverandre, etterfulgt av ytterligere to linjer som også rimer på hverandre. Det kalles AA BB CC eller en lignende type rimmønster.
Shakespeare, den berømte poeten, brukte denne typen rim i sonettene sine. Når du leser diktene hans, vil du legge merke til at noen slutter med to linjer som rimer, akkurat som eksemplet fra sonetten 18. I den sonetten skaper de to siste linjene en rimkuplett som gir en følelse av fullføring eller en siste tanke til diktet. Folk liker fortsatt Shakespeares rim i dag fordi de får diktene til å høres musikalske og komplette ut. Det er som et lite puslespill der sluttordene stemmer overens og får diktet til å føles ferdig.
4. Monorhyme
Et monorim er når hver linje i en strofe eller hele diktet har samme enderim. Ta William Blakes dikt "Silent, Silent Night" som et eksempel. I dette diktet avsluttes hver linje med ord som rimer på «natt».
I Blakes dikt snakker han om hvordan en stille natt skal slukke sine lyse fakler. Han nevner hvordan mange ånder vandrer og bedrar de gledelige øyeblikkene i løpet av dagen. Blake stiller spørsmål ved hvorfor lykke ofte kommer med svik eller er blandet med sorg.
Han antyder at ekte glede ødelegger seg selv når den blandes med falske utseende, sammenligner det med en hemmelighetsfull eller hemmelighetsfull kvinne. I hovedsak reflekterer han over naturen til glede, ærlighet og måtene den kan undergraves eller ødelegges på.
Denne typen poetiske former, med sine gjentatte rim, kan skape en sterk rytme og understreke spesielle ideer eller følelser. Blakes bruk av et monorym i "Silent, Silent Night" hjelper til med å formidle dybden i tankene hans om kompleksiteten til glede og dens autentisitet.
5. Vedlagt rim
Sonnet VII, skrevet av John Milton, følger et spesifikt rimskjema kalt "innesluttet rim." Dette mønsteret, kjent som ABBA, innebærer at første og fjerde linje rimer med hverandre, samt at andre og tredje linje rimer sammen. I denne strukturen omslutter A-linjene B-linjene.
I denne sonetten reflekterer Milton over tidens raske gang og hvordan den snikende har tatt bort hans tjuetredje leveår. Han observerer hvordan dagene hans går fort, og går fremover i raskt tempo. Til tross for denne hastigheten, beklager han at hans nåværende fase i livet, i likhet med en sen vår, ikke viser noen tegn til spirende eller blomstring. Det er en følelse av tap eller mangel på vekst og liv som vanligvis er forbundet med det stadiet.
Miltons kontemplasjon over tidens gang og dens innvirkning på livets progresjon fremkaller en følelse av flyktig ungdom og fravær av forventet utvikling i hans nåværende fase. Bruken av vedlagte rim-oppsett i denne sonetten understreker disse følelsene ved å strukturere diktets linjer på en spesifikk, tettvevd måte som gjenspeiler temaene som går forbi og uoppfylte forventninger.
6. Enkelt fire-linjers rim
I dette korte diktet fra Samuel Taylor Coleridges lengre dikt «The Rime of the Ancient Mariner» møter vi en gammel sjømann, sjømannen. Han stopper en forbipasserende og spør hvorfor han blir stoppet, og legger merke til personens lange grå skjegg og skinnende øyne.
Dette diktet er en del av et større verk kalt "The Rime of the Ancient Mariner", som forteller en historie gjennom rim. Den handler om en sjømann som har opplevd merkelige og uhyggelige opplevelser på havet og er tvunget til å dele historien sin med andre.
Bruken av rimskjemaet ABCB gjør at hver andre og fjerde linje i hver strofe vil rime med hverandre, og skape en rytme gjennom hele diktet. Dette spesielle utdraget setter scenen ved å introdusere den mystiske Mariner, og vekker nysgjerrighet om intensjonene hans og historien han er i ferd med å fortelle.
7. En trilling
En "triplett" refererer til en spesiell gruppe på tre linjer i et dikt. Disse linjene kalles en "tercet", og de har noe kult til felles: de ender alle med ord som rimer.
For eksempel, i et dikt av William Shakespeare kalt «The Phoenix and the Turtle», bruker han en trilling for å si noe dypt. Han skriver: "Sannhet kan virke, men kan ikke være, / Skjønnhet skryter, men det er ikke hun, / Sannhet og skjønnhet begravd."
Dette betyr at de siste ordene i hver av disse tre linjene – som «være», «hun» og «være» – høres like ut. Det er som en hemmelig kode for å få poesi til å høres veldig fin og tilkoblet ut.
I Shakespeares dikt snakker han om noen store ideer, og sier at sannhet og skjønnhet ikke alltid er det de ser ut til, og at de på en eller annen måte er skjult eller tapt. Det er litt mystisk og får deg til å tenke på dypere ting når du leser det. Trillinger, som de Shakespeare brukte, legger til en musikalsk kvalitet til diktet mens de understreker en bestemt idé eller følelse.
8. Terza rima
Terza rima er en type italiensk poesi. Den består av grupper på tre linjer. I denne stilen rimer den andre linjen i hver gruppe med den første og siste linjen i neste gruppe. Diktet avsluttes med en to-linjers del der siste linje rimer på midtlinjen i den nest siste gruppen. Denne stilen følger mønsteret: ABA BCB CDC DED EE.
Et kjent eksempel er Percy Shelleys «Ode to the West Wind». I dette diktet snakker Shelley om høstvindens mektige kraft. Han beskriver det som et pust som skyver døde blader som spøkelser som flykter fra en tryllekunstner. Vinden fører frø til deres vinterlige hvilested, hvor de venter til våren kommer. Når våren kommer, bringer den livet tilbake til jorden med fargerike knopper og velduftende dufter.
Shelley personifiserer vinden som en vill ånd som både er en ødelegger og en bevaring. Han ber denne kraften lytte til bønn hans. Diktet reflekterer over vindens doble natur, dens evne til å bringe både ødeleggelse og fornyelse til verden.
tunnelrush sier
Huden min har vært ganske dårlig i det siste. Så heldig å se artikkelen din.
Bassey James sier
Vær så god. Vi er glade for å være til hjelp