I historier er det noe som kalles tredjepersons synspunkt. Det er som å se en film med et kamera som beveger seg rundt for å vise forskjellige karakterer og deler av historien. Fortelleren i denne typen historie kan enten vite alt om alle, inkludert deres tanker og følelser (som en tankeleser), eller den kan fokusere på bare én karakter, eller bare vite hva enkelte karakterer sier og gjør.
Tenk deg at du leser en bok eller hører på en historie, og i stedet for å være inne i hodet til en karakter, får du se og vite hva som skjer med forskjellige mennesker. Fortelleren kan være som en historieforteller som kan alt eller noen som bare kan biter. Det er som å ha en spesiell utsikt som lar deg utforske historien fra forskjellige vinkler. Så i tredjepersons synspunkt kan fortelleren enten søle alle hemmelighetene eller holde noen ting skjult, noe som gir leserne en unik måte å oppleve historien på.
Hva er tredjepersons synspunkt?
Tredjepersons synspunkt er når historiefortelleren ikke er en del av historien og ikke snakker direkte til leseren. I stedet bruker de navn og ord som "han" eller "hun" for å beskrive hva karakterene gjør.
For eksempel i en historie om Ella: «Ella forbannet seg selv stille. Hvis hun hadde planlagt bedre, kunne ting vært annerledes nå. Men nok en gang stolte hun ikke på instinktene sine. «Når skal jeg lære det?» mumlet hun for seg selv.»
Når du bruker tredjepersons synspunkt, kan en forfatter fokusere tett på én karakter, bytte mellom karakterer eller gi et overordnet perspektiv. En allvitende forteller kjenner alles tanker, tredjeperson begrenset fokuserer på én karakter, og tredjepersons objektiv forteller bare hendelsene uten å vise tanker. Tredjepersonsperspektivet kan endre hvor tett historien følger karakterer, og forfatteren kan justere den. Det brukes ofte i skjønnlitteratur, men fungerer også for sakprosa.
Hva er tredjepersons skrivestil?
Når forfattere bruker tredjepersons synspunkt skriftlig, forteller de en historie om karakterene ved å nevne navnene deres eller bruke pronomen som «han», «hun» og «de». Dette perspektivet er en av tre vanlige skrivestiler, hvor de andre er førsteperson og andreperson.
I tredjepersonstilnærmingen forblir forfatteren utenfor historien, og fungerer som en observatør som forteller hendelser som involverer karakterene. Denne teknikken åpner for et bredere narrativt omfang og gir innsikt i flere karakterers tanker og opplevelser. I kontrast involverer første person fortelleren som snakker fra sitt eget perspektiv, ved å bruke pronomen som "jeg" og "vi", mens andre person henvender seg direkte til leseren med "deg". Hvert perspektiv gir en distinkt måte å formidle historier på, og påvirker leserens forbindelse med fortellingen.
Ulike typer tredjepersons synspunkt
Når det gjelder å skrive en historie, er det tre hovedmåter å nærme seg tredjepersons synspunkt. La oss diskutere hver av dem og oppdage hvordan de former fortellingen.
1. Tredjepersons allvitende synspunkt
I historiefortelling betyr tredjepersons allvitende synspunkt at fortelleren vet alt om historien og dens karakterer. Denne fortelleren har evnen til å gå inn i hvem som helst, bevege seg fritt gjennom tiden og dele sine egne meninger og observasjoner, sammen med karakterene.
Et klassisk eksempel på denne fortellerstilen er Jane Austens stolthet og fordommer. I denne romanen gir tredjepersons allvitende perspektiv leserne fullstendig innsikt i hovedpersonen, Elizabeth, og menneskene i hennes krets. Denne fortellertilnærmingen beriker fortellingen ved å tilby en omfattende forståelse av karakterenes tanker, følelser og hendelsene som utspiller seg, og skaper en mer oppslukende leseopplevelse.
2. Tredjepersons begrensede allvitende synspunkt
I historiefortelling oppstår det tredjepersons begrensede allvitende synspunktet, ofte referert til som "nær tredje", når en forfatter følger en karakter nøye mens han bruker tredjepersonsperspektivet. Gjennom hele romanen kan fortelleren opprettholde dette fokuset på en enkelt karakter eller veksle mellom ulike karakterer i ulike kapitler eller avsnitt. Denne tilnærmingen gir forfatteren mulighet til å kontrollere leserens perspektiv, selektivt avsløre informasjon for å bygge interesse og øke spenningen.
Ved å begrense synspunktet, styrer forfatteren strategisk informasjonsflyten, og skaper en dynamisk fortelling som fengsler leserne og holder dem ivrig forutse historien som utspiller seg.
3. Tredjepersons objektive synspunkt
I tredjepersons objektive synspunkt forblir fortelleren nøytral, og kjenner ikke tankene eller følelsene til karakterene. Fortellingen presenteres i en observerende tone, og skaper en voyeuristisk opplevelse for leseren. Ernest Hemingway bruker denne tilnærmingen i "Åser som hvite elefanter,” der en uidentifisert forteller deler dialogen mellom et par som venter på et tog i Spania.
Denne fortellerteknikken får leserne til å føle seg som avlyttere, og observere scenen uten innsikt i karakterenes indre tanker og følelser. Valget av dette synspunktet åpner for en løsrevet og upartisk fortelling, som lar leserne trekke sine egne konklusjoner fra karakterenes ord og handlinger.
Fordeler med tredjepersons synspunkt i skriving
Å skrive i tredje person er en populær og effektiv fortellerteknikk. Denne tilnærmingen gir unike fordeler som bidrar til robust karakterutvikling, narrativ fleksibilitet og skapelsen av en autoritativ og pålitelig forteller. Her er tre overbevisende grunner til at du bør vurdere å ta i bruk tredjepersons synspunkt i historiefortellingen din.
1. Utvikling av rik karakter:
Tredjepersons synspunkt tilbyr et bredere narrativt omfang sammenlignet med første- og andrepersonsperspektiver. Dette vidstrakte synspunktet lar søkelyset skinne på flere karakterer, og muliggjør en 360-graders utsikt over handlingen. Hver karakter bidrar med unik informasjon, og skaper et billedvev av perspektiver som vever en rik og kompleks fortelling.
Ved å dykke ned i tankene, følelsene og opplevelsene til ulike karakterer, kan forfatteren lage en mer levende og flerdimensjonal fremstilling av historiens hovedpersoner. Denne robuste karakterutviklingen forbedrer ikke bare den generelle fortellingen, men gir også leserne en dypere forståelse av karakterens motivasjoner og handlinger.
2. Narrativ fleksibilitet:
Tredjepersons synspunkt gir uovertruffen narrativ fleksibilitet. Forfattere kan krysse forskjellige steder, bytte mellom karakterenes historier og presentere et omfattende syn på den fiktive verdenen. Denne fleksibiliteten strekker seg fra fullstendig allvitenhet til et begrenset eller nært tredjepersonsperspektiv. I sistnevnte stil kan forfattere fordype leserne i en karakters indre tanker og følelser, og gi en intim opplevelse av scenene som utspiller seg.
Evnen til sømløst å bytte perspektiv legger til dynamiske lag til fortellingen, og holder leserne engasjert og investert i historien. Enten du tar i bruk en panoramautsikt eller zoomer inn på spesifikke karakterer, tilbyr den tredje personen et allsidig lerret for historiefortellere å male sine litterære mesterverk.
3. Autoritativ og pålitelig fortelling:
Å skrive i tredje person plasserer fortelleren over handlingen som utspiller seg, og gir et fugleperspektiv av historien. Dette forhøyede perspektivet, kombinert med fortellerens kunnskap om minst én karakters tanker, gir en autoritativ og pålitelig stemme til fortellingen. Enten han bruker et allvitende synspunkt eller et begrenset tredjepersonsperspektiv, blir fortelleren en pålitelig guide for leserne.
Fortellerens løsrivelse fra karakterenes kamper og triumfer legger til et lag av objektivitet, og skaper tillit til historiefortellingen. Den autoritative stemmen til tredjepersonsfortelleren øker den generelle troverdigheten til fortellingen, ettersom fortelleren forblir ulastet av personlige innsatser i hendelsene som utspiller seg.
Hvordan skrive i tredjepersons synspunkt: En nybegynnerveiledning
Å skrive en historie i tredje person kan virke enkelt, men det er mer enn bare å rapportere hendelser. Disse tipsene vil veilede deg til å få mest mulig ut av din tredjepersonsfortelling:
1. Bestem deg for den tredjepersonstilnærmingen som passer til historien din.
Når du begynner å skrive, tenk på hvilket tredjepersonssynspunkt – allvitende, begrenset eller objektivt – som mest effektivt vil fortelle hovedpersonens reise. Hvert perspektiv har sine fordeler, og valget avhenger av historiens sjanger.
Tenk på hvordan forfatteren Dan Brown bruker en nær tredjepersonsfortelling for å bringe rikdom til skurkene sine, menneskeliggjør dem ved å avsløre deres innerste tanker. Denne teknikken gir dybde til karakterer og kan være fordelaktig, spesielt i sjangre der det å forstå karakterer på et personlig nivå er avgjørende. Så når du legger ut på fortellerreisen din, velg nøye tredjepersonsperspektivet som stemmer overens med essensen av fortellingen din.
2. Fokuser på høy innsats når du velger karakterer
Velg hovedpersonen din med omhu for hvert kapittel eller scene ved å følge individer som står overfor betydelige utfordringer. Velg karakteren med størst risiko eller mest å oppdage. Personen som møter de høyeste innsatsene i en spesifikk scene bør være ditt primære fokus, siden deres tanker og reaksjoner gir mest spenning til fortellingen.
Alternativt kan det være et like effektivt valg å velge karakteren med mest å lære. Ved å sentrere fortellingen din rundt karakterer med økt innsats, sikrer du at historien forblir engasjerende og at leserne forblir investert i utfallet av plottet.
3. Oppgi bare informasjonen karakteren din er klar over
Når du lager historien din, avslør bare informasjonen karakteren din er klar over. Synspunktet er avgjørende for å utvikle karakterer, da det lar deg skildre verden gjennom deres øyne, og avsløre tanker og følelser for leserne. Det er imidlertid viktig å gjenkjenne begrensningene til karakterene dine.
Gjennomgå teksten din regelmessig for å identifisere eventuelle feil ved å gi karakterer informasjon eller meninger de ikke realistisk ville ha. Denne praksisen sikrer konsistens og forbedrer ektheten til karakterenes opplevelser. Ved å være oppmerksom på karakterenes perspektiver, skaper du en mer oppslukende og troverdig fortelling for leserne dine.
4. Oppretthold et enhetlig narrativt perspektiv
Sørg for konsistens i historiefortellingen din. Selv om det er akseptabelt å inkludere ulike underplott fra forskjellige synspunkter, må du opprettholde en jevn tilnærming. Hvis du forteller fra hovedpersonens ståsted, unngå brå skift til en annen karakters perspektiv i en scene. Slike endringer kan forstyrre flyten og skape forvirring for leserne dine.
Hold deg til et konsistent narrativt perspektiv for å gi en jevn og hyggelig leseopplevelse. Denne sammenhengen hjelper leserne å holde seg engasjert i historien uten å bli distrahert av plutselige skift i synspunkt. Hold fortellerstilen stødig for å forbedre den generelle sammenhengen i romanen din og gjøre den mer tilgjengelig for publikum.
Tredje vs. første og andre person synspunkt
Tredjepersons synspunkt skiller seg fra andre narrative stiler på grunn av sin spesifikke bruk av pronomen. I motsetning til den første og andre personen, der «jeg» og «du» står i sentrum, bruker den tredje personen «han» eller «hun». La oss se på en enkel oversikt over forskjellene deres:
Førstepersons synspunkt:
I dette perspektivet er fortelleren en karakter i historien, ofte hovedpersonen. De bruker "jeg" til å fortelle hendelser fra sitt eget synspunkt, og uttrykker personlige meninger, følelser og kunnskap.
Selv om dette perspektivet kan være begrenset og partisk, finnes det unntak. Noen ganger kan fortellingen veksle mellom flere karakterer. Et eksempel på dette finnes i F. Scott Fitzgeralds «The Great Gatsby» der Nick Carraway forteller mens historien dreier seg om Jay Gatsby og Daisy.
Andrepersons synspunkt:
En unik og mindre vanlig stil, den andre personen involverer en løsrevet forteller som henvender seg til en karakter, typisk hovedpersonen, ved å bruke "deg". Denne tilnærmingen fordyper leserne, og får dem til å føle at de opplever hendelsene på førstehånd gjennom hovedpersonens perspektiv.
Fortelleren kan ha enten allvitende eller begrenset kunnskap, noe som resulterer i en spennende, noen ganger tvetydig, fremstilling av hovedpersonen.
Legg igjen en kommentar