I Edward Bulwer-Lyttons roman "Paul Clifford" starter han med replikken: "Det var en mørk og stormfull natt." Selv om denne setningen ofte blir kritisert for sin overdrevne kreativitet, spiller den en avgjørende rolle for å sette stemningen for åpningsscenen. Stemningen, eller den emosjonelle tonen, er et vesentlig element i alle skrifter. Det bidrar betydelig til den emosjonelle effekten og den varige effekten av en historie.
Tenk på stemning som atmosfæren eller stemningen som en historie skaper. Det er som følelsen du får når du går inn i et rom med dempet belysning og dempet musikk – den setter en bestemt stemning. På samme måte i historier hjelper stemningen leseren til å koble seg følelsesmessig til handlingen og karakterene. Enten det er spenning, spenning eller tristhet, forsterker en veletablert stemning helhetsopplevelsen av historien. Så, akkurat som måten en stormfull natt setter tonen for en uhyggelig atmosfære i «Paul Clifford», velger forfattere nøye ord og uttrykk for å skape den rette stemningen i forfatterskapet.
Hva er humør i litteratur?
Stemning i litteratur refererer til den generelle atmosfæren eller stemningen i et forfatterskap, enten det er en novelle, roman, dikt eller essay. Det er følelsen eller følelsen som forfatteren ønsker å skape hos sine lesere, for eksempel ro, angst, glede eller sinne.
I kortere verk som dikt eller noveller, fokuserer forfattere ofte på en eller to stemninger på grunn av begrenset plass. Romaner gir derimot mer rom for å utforske ulike stemninger. Men selv i romaner med flere emosjonelle toner, er det vanligvis en overordnet atmosfære som leserne kan gjenkjenne og huske.
Videre setter stemningen den emosjonelle tonen i et litterært verk, og påvirker hvordan leserne opplever og tolker innholdet. Enten det er en fortelling om spenning, en kjærlighetshistorie eller et eventyr, spiller stemningen en avgjørende rolle i å forme leserens følelsesmessige tilknytning til fortellingen.
Viktigheten av å sette den riktige stemningen i historier
Det er avgjørende å vite hvordan du skaper en stemning i historiene dine for effektiv skriving. En veletablert og gjennomtenkt stemning i historien din kan vekke følelser hos leserne dine, og fungere som en magnet som trekker dem inn i fortellingen din. Når leserne virkelig føler følelser under historien din, er det mer sannsynlig at de legger merke til budskapet ditt og husker historien din lenge etter at de har lest ferdig.
På baksiden, hvis du unnlater å bygge en passende stemning for historien din, er det en risiko for at fortellingen din ikke fremkaller de riktige følelsene. Det kan til og med hoppe for raskt mellom ulike stemninger, og etterlate leserne med en slags emosjonell whiplash. Historier på begge ytterpunktene av dette spekteret vil slite med å få kontakt med leserne sine på en følelsesmessig nivå.
Les også: Hva er tredjepersons synspunkt i skrift?
Forstå humør i litteratur gjennom enkle eksempler
For å bli en bedre forfatter, er det nyttig å utforske eksempler på stemning i litteratur laget av anerkjente forfattere. La oss gå nærmere inn på noen få utmerkede tilfeller:
- "Ja, jeg var veldig, veldig nervøs - så utrolig nervøs. Men hvorfor insistere på at jeg er gal?» – Edgar Allan Poe, «The Tell-Tale Heart»
- "Elven, som reflekterte den klare blå himmelen, glitret og glitret mens den stille strømmet." – Charles Dickens, The Pickwick Papers
- «Vinden suste gjennom trærne som en mørk, vill elv. Månen seilte som et spøkelsesaktig skip på overskyet hav. Veien ble en stripe av måneskinn over den lilla myra, og veimannen nærmet seg – ridende, ridende, ridende – helt til han nådde den gamle krodøren.» – Alfred Moyes, «The Highwayman»
Hvordan skape en overbevisende stemning i historien din
Å sette stemningen i historiene dine trenger ikke å involvere komplekse litterære verktøy. Faktisk er de mest effektive metodene ofte avhengige av enkle litterære elementer. La oss utforske fire vanlige elementer som forfattere bruker for å lage en overbevisende atmosfære:
1. Hvor historien finner sted
Bakgrunnen for en historie er der den skjer. Det er som historiens hjem. Dette stedet kan virkelig påvirke hvordan stemningen i historien. Se for deg en historie på et lyst, solrikt sted – det vil sannsynligvis føles lykkelig eller avslappet. Tenk nå på en historie i et skummelt, hjemsøkt hus – som kan få deg til å føle deg anspent eller redd.
Så når vi snakker om innstillingen, mener vi den fysiske plasseringen av historien. Det er som bakteppet i et teaterstykke eller scenen hvor alt utspiller seg. Denne bakgrunnen handler ikke bare om hvor ting er; det setter stemningen for hele historien. Hvis historien skjer på en solrik dag, er det mer sannsynlig at det blir en munter historie. Men hvis det er i et hjemsøkt hus, kan du forvente litt spenning eller frykt. Så innstillingen er som førsteinntrykket av historien. Det forteller oss hvordan vi kan føle oss når vi kommer inn i det.
2. Tonen i skrivingen
Tone og humør kan virke like, men de har tydelige forskjeller. Stemning relaterer seg til følelsene en leser føler, mens tonen handler om fortellerens perspektiv – enten det er førsteperson eller tredjeperson.
Enkelt sagt er tonen fortellerens holdning til historiehendelsene. Det påvirker stemningen ved å forme leserens emosjonelle respons; for eksempel kan en forteller med en frekk holdning få en historie til å føles humoristisk. Det er viktig å ikke blande disse to elementene, siden de har forskjellige roller i historiefortelling.
3. Velge de riktige ordene
Å velge de riktige ordene i en historie er avgjørende for å skape ønsket atmosfære. Ordene en forfatter velger kan forme stemningen i fortellingen. For eksempel, hvis en forfatter har som mål å fremkalle en skurrende eller frustrerende stemning, kan de velge ord som høres harde og brå ut. På den annen side, hvis en forfatter ønsker å etablere en mørk stemning, kan de bruke ord med negativ betydning for å fremkalle dystre og kontemplative følelser.
Ordvalget fungerer som en pensel, og lar forfattere fargelegge historiene sine med de følelsene de ønsker å formidle. Ved å velge ord nøye, kan en forfatter lage en fortelling som stemmer overens med den tiltenkte stemningen, og dette vil påvirke hvordan leserne føler og opplever historien.
Kraften til ordvalg ligger i dens evne til å male en levende følelsesmessig atmosfære i leserens sinn, og dette vil til slutt forsterke den generelle virkningen av historiefortellingen.
4. Temaet for historien
Når du skriver, er stemningen ikke bare formet av forfatterens skrivestil, men også av emnene de velger. Emnene en forfatter utforsker spiller en betydelig rolle i å sette den generelle stemningen til et stykke. For eksempel, hvis en historie fordyper seg i temaet død ofte, har den sannsynligvis som mål å fremkalle en dyster og trist stemning. På den annen side kan en historie sentrert rundt bursdager ta sikte på en mer positiv og livlig atmosfære.
Å forstå sammenhengen mellom tema og stemning i skriving er avgjørende. Forfattere velger strategisk temaer for å fremkalle spesifikke følelser hos leserne. Enten det er en fortelling som utforsker de melankolske aspektene ved livet eller en som feirer gledelige anledninger som bursdager, styrer det valgte temaet den generelle stemningen i forfatterskapet. Så, som lesere, hjelper det å være tilpasset de underliggende temaene oss å forstå den tiltenkte følelsesmessige påvirkningen og få dypere kontakt med innholdet.
Les også: 12 Karakterarketyper og eksempler
Hvordan skape den rette atmosfæren: 3 tips for å forme historiens humør
Å skape den rette stemningen for historiene dine er avgjørende for å engasjere leserne. Her er tre enkle tips for å veilede deg i å sette tonen effektivt.
1. Vurder alle komponentene i stemningsskaping
For å skape den rette stemningen i skrivingen din, vurder ulike elementer som innstilling, tone, ordvalg og tema. Disse komponentene fungerer sammen for å forme den generelle atmosfæren i historien din. Hvis du fokuserer på bare ett av disse aspektene, kan du begrense din evne til å gjøre fortellingens stemning overbevisende og konsistent. Som forfatter er det avgjørende å tenke på alle fire elementene samtidig.
Et nyttig tips er å sikte på en kombinasjon av minst tre verktøy – innstilling, tone, ordvalg eller tema – for å effektivt etablere stemningen du ønsker. Ved å ta i bruk en helhetlig tilnærming og veve disse elementene sammen, forbedrer du din historiefortellingsevner, noe som gjør fortellingen din mer oppslukende og engasjerende for leseren.
2. Se etter stemningsord
Når du er usikker på hvordan du skal sette stemningen i skrivingen din, er en nyttig strategi å brainstorme stemningsord. La oss si at du har som mål å skape en skummel atmosfære i historien din. Begynn med å notere ned ord som fremkaller en skummel følelse, som dystert, knirk, tåspiss, måneskinn, skitring, skygge og rasling. Lag en liste over disse ordene som du kan referere til senere.
Etter å ha kompilert en god liste, velg noen favoritter og inkorporer dem i scenen for å forbedre ønsket stemning. Denne teknikken kan brukes på ulike atmosfærer du ønsker å formidle i skrivingen din, noe som gjør den til et allsidig verktøy for forfattere som ønsker å berike historiefortellingen med levende følelser.
3. Overrask leserne dine
Det er fristende å følge den forutsigbare veien når du lager historiene dine, som å gi en bryllupsfortelling en munter og festlig atmosfære. Det er imidlertid viktig å erkjenne at det å holde seg til forventningene ikke alltid er den mest effektive tilnærmingen. Ved å utfordre deg selv til å undergrave lesernes forventede stemninger, åpner du døren til oppfinnsomme og spennende muligheter.
Vurder for eksempel å tilføre en bryllupsfortelling en følelse av anelse eller forvandle en spøkelseshistorie til et humoristisk eventyr. Å eksperimentere med den emosjonelle tonen i historiene dine kan føre til skapelse av minneverdig og varig skriving. Omfavn kraften til innovasjon når det gjelder å sette stemningen, og se historiene dine fengsle og overraske publikum.
Humør vs. Tone: Hva er forskjellen
Stemning og tone kan virke like, men de har distinkte betydninger. Stemningen handler om følelsene leserne opplever, mens forfatterens tone er innstillingen til fortelleren. En historie kan ha en blanding av tone og stemning; for eksempel kan en morsom historie ha en forteller som høres irritert eller sint ut.
For å si det enkelt er stemning hvordan en historie får deg til å føle deg, mens tone er fortellerens holdning. Se for deg en morsom historie med en gretten forteller – det er et eksempel på forskjellige stemninger og toner som fungerer sammen.
Så generelt er stemning for lesernes følelser, og tone er for fortellerens holdning. Det er som en morsom venn som forteller en historie på en gretten måte – følelsene (stemningen) kan være latter, men holdningen (tonen) er gretten. Å forstå denne forskjellen hjelper til med å sette pris på de ulike lagene i en historie.
Legg igjen en kommentar